3-dagers potteopplæring for barn: virker det?

En pappa forsøker 3 dagers potty trening på sin 2,5 år gamle datter. Les hans historie her:

Etter dusinvis av bleieutslett, hundrevis av spark til ansiktet og nettopp fire poop flekker på teppet, var min kone og jeg mer enn klar til å pottene trene våre 2,5 år gamle. Vi vennsammensatte forslag til strategi, og et overveldende antall confidantes foreslo “3 Day Potty Training” av Lora Jensen. Vi kjøpte e-boken. Vi gjorde det til vår bibel. Vi sjekket våre kalendere.

Til slutt, denne helga, var vi klare til å gi det en virvel.

Og så følger det med et (betydelig redigert) spill-for-spill på 72 timer i helvete. Lowlights? Pytter på kjøkkenet, poop på gulvet og mye og mye skriking. Høydepunktene? Les videre for å finne ut.

Dag 1

Fredag ​​kl 12:30. Opplæringen begynner raskt når min kone, Nikki og min pjokk (vi kaller henne “L”) tilbake fra barnets ukentlige lekegruppe. De tre av oss samles i L’s rom, hvor (etter instruksjoner i boken) vi har kastet alle bleiene inn i en stor søppelpose. Den siste bleen er den ene rundt L’s midje. Hun trekker på Dora (The Explorer) undies og leder til stuen.

Fredag ​​klokken 1. Ulykke nr. 1, over hele familien etasje. Jeg skriver opp på kontoret mitt når dette skjer, men kan tyde på hva som skjer fra skrikene.

Fredag, 1:30 p.m.. Ulykke nr. 2, denne gangen i underetasjen badet. Mer skrikende. Nikki bryter inn belønningsklæringene for å berolige barnet ned.

Fredag ​​klokken 2. Ulykke nr. 3 etterlater en veritabel pølse på kjøkkenet. Skrik er så høyt denne gangen, det overrasker meg ingen av våre naboer ringer politiet. Jeg avlaster min kone for ettermiddagen, så hun kan ha litt tid til seg selv. På ingen måte får jeg jobb i dette madhouse.

Fredag ​​kl. L og jeg sprawl ut på gulvet i soverommet mitt, rullende kvarter. Jeg føler meg skyldig, hun må utholde helgen i ingenting, men underbukser og en T-skjorte, så jeg tar av meg shorts for å gjøre det samme “uniform”. Hennes reaksjon: “Pappa, du har ikke Dora på dine undies.” Heldigvis er hun riktig.

Fredag, 4:30 p.m.. Mindre squirming, etterfulgt av stor temperament tantrum. Ved å lese katten i hatten høyt, overbeviser jeg henne om å sitte på potte i oppe bad. Etter 20 sekunder stiger hun og smiler på en liten dråpe kisse i potte. Hun skriker: “Jeg gjorde det. Jeg lagde kisse i pottene!” Nikki og jeg er så glade vi belønner henne med en pakke med glød-i-mørke armbånd. To minutter senere har hun ulykke nr. 4 over kjøkkengulvet.

Fredag ​​kl. Skyld setter i om ikke å tilbringe nok tid med vår 4 måneder gamle datter. Hun har brukt mer tid enn vanlig i sin bassinette i dag. Er jeg en forferdelig forelder? Fredag, 525 pm Ut av det blå under middagen, erklærer L at hun har tisse. Jeg følger henne inn på toalettet og leser The Cat in the Hat igjen. Etter omtrent et minutt på potten står hun opp for å avsløre en ekte gallon urin. Hun begynner å hoppe opp og ned, roping, “Jeg gjorde det! Jeg gjorde det! Jeg gjorde det!” Vi bruker de neste 20 minuttene til å ringe familiemedlemmer for å dele de gode nyhetene.

Fredag ​​kl. 6:45. Med babyen sover, tar Nikki over L’s-sengs ritual, så jeg kan gå på treningsstudioet. Før jeg går, satte jeg ut et beredskapssett for natten: to ark, to vanntette madrasser, to par pyjamas og to par undies. For mye? Kanskje. Men jeg forventer en lang natt fylt med urinrør. Jeg må være forberedt.

Dag 2

Lørdag kl 2. L våkner opp og kommer for å få meg. Jeg sjekker henne for våte undies. Hun er tørr som et bein.

Lørdag kl 3. En annen våkne opp. Fortsatt tørr. Kanskje å holde i tisse holder henne våknet opp?

Lørdag klokka 5:30. Mye tidligere enn vanlig, bestemmer L det er på tide å stå opp for dagen. Jeg er så sliten, jeg kan ikke engang tenke. Hvordan i helvete skulle jeg rydde opp ekskrement?

Lørdag kl 9:30. Ingen tegn på tisse. Det har vært 16 timer siden den siste. Jeg google “Urinveisinfeksjon.” Deretter søker jeg etter verdensrekordet i pee-holding (og kan ikke finne svar). Min bekymring over tilstanden til L’s blære er på vei oppover.

Lørdag kl 11:30. Til slutt, en deluge. Heldigvis, de fleste (men definitivt ikke alle) ender opp i potten. Jeg er så lettet opp med at jeg brenner en av hennes mest ettertraktede priser: et Winnie the Pooh-puslespillet. L er så jazzed at hun gjentar, “Jeg gjorde tisse,” minst en gang i minuttet mens hun jobber. 

Lørdag klokken 1. Tilfeldig tanke: Hvis Jensen, forfatteren av dette potteprogrammet, hadde $ 1 for hver gang min kone og jeg sa: “Husk at hvis du må gå på tisse eller poopy, forteller du Mamma og pappa,” ville hun ha ryddet $ 100 nå.

Lørdag kl. 13:30. Fem minutter med dans og vri på kjøkkenet fører til en annen vellykket pisse i potten. Jeg vil ikke jinx noe, men det virker som om hun begynner å få tak i dette.

Lørdag klokken 2. Det er så fint ute. Skyfri. 70 grader. I løpet av en hvilken som helst helg ville L og jeg løpe rundt i parken i nærheten av huset vårt. I stedet sitter vi på gulvet på kontoret mitt, spiller med bindemiddelklipp, bare venter. Jeg prøver ikke å være negativ. Men dette blir torturøst.

Lørdag klokken 3. Mer dans. Mer vriende. Med katten i hatten samler jeg L tilbake på potten. Hun kvitterer gjennom det meste av boken. Til slutt, rett før Thing 1 og Thing 2 tar av, kommer en turd. Hvem bryr seg om ting er størrelsen på en shumai? Jeg er stoked. Nikki er stoked. L hopper bokstavelig talt for glede. Hennes belønning: Et Dora-puslespill.

Lørdag klokken 4:30. En annen turd. Klart dette var en fraternal tvilling til sin forgjenger. Utover, jeg jubler for L. Inside, men jeg lengter etter henne til å lage et enormt poop, så jeg kan fotografere det og teksten bildet til vennene mine venner.

Lørdag kl 6:15. I midten av middag erklærer L at hun må tisse og bindestreker på badet. Innen sekunder etter å ha sittet, hører vi en lur. Bøyet av sin evne til å klare det riktig, L len over for å beundre urinen som kommer ut av hennes vagina. Dette sender selvfølgelig pisseskyting over alle mine nye joggesko, og over hele badet.

Lørdag kl 19:15. I sengen, etter historien, forteller jeg hvor stolt jeg er på henne. Hennes svar: “pappa, jeg elsker potter.”

Dag 3

Søndag, 4:45 a.m.. L vekker meg med et poke i ansiktet. Jeg fører henne tilbake til sengen sin, bare for å oppdage at sengetøy og dyner er gjennomvåt. Raskt, jeg diskuterer mine alternativer: Få henne til å sove eller stripe henne, ta av sengen og risikere utmattelse senere på dagen. Jeg går med den tidligere.

Søndag, 5:15 a.m.. Klart, jeg burde ha valgt den sistnevnte.

Søndag kl 8. Etter 20 turer til potten i 24 minutter lærer jeg L uttrykket “falsk alarm”.

Søndag, 8:10 a.m.. Turd nr. 3 gir et utseende – i hennes undies. Gråt følger. Mye gråt. Når alt er rent, når alle er rolige, L, og jeg snakker om hvordan “icky” det føltes å ha poop i hennes undies. Leksjonen: Neste gang, vær mer tålmodig.

Søndag, 8:45 a.m.. Det treffer meg at jeg ikke har forlatt huset i 37 timer, så jeg går inn i byen for en kaffe. Jeg ender opp med å gå i Safeway, bare fordi. En nabo hindrer meg til å si hei. Hun sier at jeg ser fortapt. Jeg forteller henne at jeg føler at jeg nettopp har blitt løslatt fra fengselet.

Søndag, 11:15 a.m.. Uten advarsel, midt i en episode av “Mickey Mouse Clubhouse” på TV, hopper L ut av sofaen og går på toalettet. Hun trekker seg ned, legger seg ned og begynner straks å pee. To dråper slår gulvet; resten – og stol på meg, det er mye – lander trygt i potten. Nikki og jeg er så stolte, vi er nesten målløse. L, derimot, er ekstatisk, hopper rundt i rommet som skriker, “Potty Power! Potty Power!”

Søndag klokka 3. En annen tisse uten hendelse.

Søndag, 5:15 p.m.. Enda en annen kisse, sans drama. Hvis dette var et videospill, ville en allvitende stemme uttale noe som, “Hun er i brann!” eller “Hun er ustoppelig!” L er “føler det” seg selv; mellom måten hun gir av seg de undies og vinkler kroppen hennes for å holde henne i kjeppen, vokser hennes selvtillit tydeligvis.

Søndag kl 7. En siste kisse før sengetid. Verken Nikki eller jeg kan tro på våre øyne.

Dag 4

Mandag kl. 5:30. L våkner med en start og løper for å våkne opp Nikki. Når jeg kommer til, hører jeg dem jubel. Angivelig har dagen begynt med en annen suksess. Jeg er lettet, spesielt siden Nikki går tilbake til jobb i dag, og jeg ser L og hennes søstersolon for det meste av morgenen.

Mandag kl. 830. Poop dans begynner, utløser en annen spade av falske alarmer. Jeg blir stadig mer nervøs for hver dash på badet, siden jeg vet at jeg må mate babyen kl 9. Jeg foreslår en lang økt på potten, så jeg kan bare vente på at turderne kommer. Hun avviser denne planen. Høylytt. Så forlater jeg det alene.

Mandag kl 9:10. Jeg spiser babyen når L begynner å gråte ukontrollert. Jeg lukter poop. Jeg oppfordrer migrering til badet. Men L vil ikke budge. Til slutt, på en eller annen måte flytter vi. Jeg legger ned hennes underbukser. En gigantisk turd faller ut på gulvet. L er så fokusert på å komme til potten på dette tidspunktet at hun ikke engang ser poeten foran henne. Dette forklarer selvfølgelig hvorfor hun går inn i det, og får det hele over føttene. Jeg venter tålmodig til babyen fullfører flasken hennes, setter henne i bassinet og går tilbake til toalettet for å ha en tendens til å L. Aldri i mitt liv har jeg renset så mye skit.

Mandag kl 9:30. Fortsatt rengjøring. Uten tvil står dette som den tøffeste timen i tre år med faderskap.

Mandag kl 10. Endelig er alt rolig. L og jeg har en annen prat om icky poop i buksene. Uprøvd, lover hun ikke å gjøre det igjen. Merkelig tror jeg henne. Og jeg ber hun følger gjennom.

Tirsdag kl. 11:30. Så langt har hun. Visst, den etterfølgende poop var en kamp, ​​men til slutt ventet hun ut på potten i 20 minutter, så løsnet en innsats som var verdt den teksten til venner. Og peeing? Jeg er ikke ekspert på kvinnlig urinering, men min kone forteller meg at det ser ut som at barnet har gjort det i årevis. I boka forteller Jensen at de fleste barna er potetopplært etter 72 timer. I virkeligheten, gi eller ta noen timer, vår L har mirakuløst bevist henne riktig. Vi vet at vi ikke er ute av skogen ennå – jeg ville ikke bli overrasket om vi hadde fire eller fem ulykker før uken er ute. Men med stor stolthet og utrolig takknemlighet kan jeg forsikre meg selv om at det verste ser ut til å ligge bak oss.

Epilogue

Datteren vår hadde et (typisk) tilbakefall med både kisse og kjepp om to uker i – en serie sennattsseng-fugter og midt-dag-pooper i buksene. Så gikk hun gjennom en fase hvor det tok henne 20 minutter med grunting og stønn for å poop. Endelig, en dag, det hele klikket bare. Siden da har hun nippet stønnen og den lange venter på pokene, og har klart å finne ut hvordan man kan gjøre hele kisset helt alene (klatrer opp på stallstol for pott og alt). Hun har også etablert en rutine: Vanlige pees hele dagen (ca 3 timer fra hverandre) og et poop mellom middag og sengetid. (Hver og en gang våkner hun opp mellom 1 og 2 am for å tisse også, men etterpå går det straks igjen i søvn.) Fordi jeg uttrykte stolthet første gang hun tuppet toalettet med poop, er hennes løpende mål å gjøre det igjen . Siden den første gangen har barnet oppnådd det to ganger (alvorlig). Aldri et kjedelig øyeblikk.